Stafetten fikk et annet hendelsesforløp enn i fjor, da Guled på førsteetappen vekslet som 3. mann bare 4 sekunder bak teten. Testløpene har vist at han ikke har hatt samme form som i fjor, samt at han hadde ikke full treff med disponeringa. Han kjørte for hardt midtvegs og fikk det svært tøft de siste 300 m av etappen og vekslet som 21. mann. Vi "fløt" derfor ikke på samme medgangsbølge i begynnelsen av stafetten som i fjor, men gutta kjempet godt, og spesielt på de utslagsgivende etappene fra 7. t.o.m. 10. etappe gikk det fort. Lars Morten Bardal "klatret" godt på "kjendisetappen" opp Besserud, Robert Sørlie og Råg Mikkelsen løp godt nedover til langetappen, der Henrik Grøseth førte laget opp til 12. plass. Henrik hadde 3. beste etappetid, mens Robert var 7. beste på sin etappe. Laget viste at ved å holde hodet kaldt, kan sluttplasseringa bli bra sjøl om man kommer litt skeivt ut i starten.
Stafetten var tilbake med start og mål på Bislett, noe som medførte at stafetten i år var lengre. Det er derfor litt vanskelig å vurdere prestasjonen tidsmessig, men hvis vi sammenligner oss med Gular, som har vunnet stafetten de to siste årene, har vi kuttet ned på forspranget med 35 sekunder. Desstuen ble vi i år bedre plassert, sjøl om Heimdal og Skjalg som ikke deltok i fjor, var foran oss.
Det var hyggelig å være tilbake på Bislett, banen er en del av stafettens sjel. Og været var ideelt både for publikum og løpere, så nå venter vi bare på at stafetten får en permanent trasé. Arrangementet var forøvrig litt preget av at Bislett var ny for både løpere og funksjonærer. Men et flott anlegg er det blitt.