Idrett i sterk varme

Disse problemene forbindes helst med mosjonsløp, men idretter som fotball og orientering bør også ha temaet på sin dagsorden. Spesielt når man vet at f. eks. en fotballspiller ”mister” mellom 1-3 liter væske pr. spilt time i sterk varme. Da må man ta sine forhåndsregler, skal prestasjonsnivået opprettholdes.

Heteslag
Den første og alvorlige delen av temaet, heteslag, vil bli viet mest oppmerksomhet her. Rent medisinsk kan heteslag føre til skade på nyrer, hjerne og lever, og oppstår når vi ikke klarer å kvitte oss med den energien som ikke brukes til muskelarbeid, fort nok. Dette betyr at vi får overskuddsvarme, og kroppstemperaturen vil stige.

"Transport" av overskuddsvarme
Fordampning av svette er den viktigste måten å kvitte seg med overskuddsvarme. Det skjer helst gjennom hodet, armhulene og lysken. I varmt vær bør man derfor ha korte shorts og singlet. Såkalte tights burde ha vært bannlyst i konkurranser når temperaturen overstiger 12-15 grader.

"Varmereguleringssystemet"
Svein Nilsson ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt skriver følgende om varmereguleringssystemet vårt: ”Styringen av kroppstemperaturen skjer i hjernen. Hvor effektivt dette er, avhenger av en rekke faktorer:

1. Treningstilstand. Jo bedre trent, jo mer effektivt system.
2. Varmetilpasning. Har man trent i kjølig vær og det blir varmt like før det aktuelle løpet, er temperaturreguleringssystemet ikke helt på topp.
3. Væskebalansen. Jo mer væske man mister gjennom svette, jo lettere kommer reguleringssystemet ut av balanse. Det er derfor spesielt viktig å drikke mye ved løp i varmt vær.
4. Infeksjoner, særlig de som gir feber, kan sette temperaturreguleringssystemet ut av funksjon og øke faren for heteslag.
5. Overvekt. Overvektige er mer utsatt for å få heteslag.”

Faregrense
Er temperaturen under 18 grader, betraktes risikoen for heteslag som liten, og mellom 18 og 23 grader som moderat. Ved temperaturer mellom 23 og 27 grader bør arrangører foreta visse forhåndsprosedyrer, som for eksempel å informere deltagerne på forhånd om hvilke problemer som kan oppstå i varme. Er temperaturen over 27 grader, bør man overveie å avlyse konkurransen. Dette er råd gitt av den amerikanske idrettsmedisinske forening til arrangører av mosjonsløp.

Hyppighet
Mange er sikkert interessert i hvor stor den statistiske sannsynligheten er for at heteslag skal oppstå?

Svein Nilsson har vært medisinsk ansvarlig for Oslo Maraton siden 1984, og har for årene 1984-89 ført nøyaktig statistikk over behandlede skader.

Det har deltatt 50 000 løpere i disse årene , og kun 8 – åtte - tilfeller har havnet i kategorien heteslag/utmattelse, og disse har enten løpt 21 eller 42 km!

Ut fra disse tallene vil jeg trekke følgende slutninger: Kombinasjonen høy temperatur/høy luftfuktighet var ekstremt ugunstig under Lina Roindt 1991, der flere av deltagerne fikk problemer. Videre er jeg av den oppfatning at en viktig årsak til det lave ”heteslag-tallet” i Oslo Maraton, er at arrangørene er svært flinke til å informere deltagerne på forhånd om løping i sterk varme.

Behandling
For oss amatører er det bare en måte å behandle heteslag på: Trekk vedkommende inn i skygge, og avkjøl kroppen så raskt som mulig med kaldt vann. Nærmer kroppstemperaturen seg 42 grader, må lege kontaktes snarest.

Flere reagerte på den behandling som våre ”ofre” fikk etter Lina Roindt. Den var altså ”etter boka”. Vedkommende som ble hardest rammet, har vært til grundige legeundersøkelse, men uten at noe galt ble funnet. Han fikk beskjed om å kunne fortsette med idrett som før, men at han bør være aktsom i sterk varme, ettersom han har vært utsatt for det samme tidligere.

Huskeliste
Svein Nilsson har utarbeidet en huskeliste for løping i varmt vær:

• være kledd i lette, lyse klær
• ha lyst, lett hodeplagg
• ikke forsere kraftig i motbakker
• drikke rikelig før og under løpet
• starte forsiktig
• ikke starte med infeksjon/feber i kroppen
• spesiell forsiktighet bør utvises av utrente, overvektige løpere som kommer fra steder med kaldt vær

Etter å ha fulgt løping på nært hold gjennom flere år, vil jeg for egen regning komme med en del tilføyelser/presiseringer:

1. Væskebalanse. I varmt vær bør forberedelsene mht væskebalansen starte ett døgn før konkurransen.
2. Luftfuktighet. Vi er hele tiden sterkt opptatt av lufttemperaturen, mens nesten ingen har begrep om normal/unormal luftfuktighet. Risikonen for heteslag er aller størst når man har kombinasjonen høy luftfuktighet og høy lufttemperatur.
3. Stress. Eksempel på dette vil jeg hente fra St.Olavsloppet 1990, der Vidar og Skjalg siste dag knivet om seieren. På tredje siste etappe, som var relativt kort, 8,1 km, og temperaturen var ikke spesielt høy, kollapset Vidars mann 50 meter før veksling. Vedkommende var i sin beste alder (21 år) og meget godt trent. Hvorfor skjedde dette? Jeg konkluderer ut fra de opplysninger jeg har tilegnet meg, at han kom seint til vekslingsområdet, noe som medførte økt spenningsnivå (etappen kunne dessuten avgjøre utfallet av hele stafetten), samt at han pga tidsnød, fikk forberedt seg dårlig med hensyn til mat og drikke.
4. Personavhengig. Med dette mener jeg at det er personer som tåler mindre varme enn andre, uavhengig av faktorene godt trent, overvektig osv. Disse må være ytterst forsiktige i sterk varme, og må forsøke å lære seg å oppfange symptomene på overoppheting så tidlig som mulig, slik at man kan redusere tempoet eller bryte løpet før det er for seint.
5. Beredskap. Uansett forhåndsprosedyrer må vi være forberedt på at enkelte kan få problemer, og for personer som har blitt ”overopphetet”, kan normal tankevirksomhet være ”utkoblet”. Derfor må lagledere, arrangører og annet tilkalt hjelpeapparat lære seg å kjenne symptomene (blek i ansiktet, uregelmessige bevegelser osv.) slik at man ikke minst er mentalt forberedt på en resolutt inngripen selv om det kan medføre protester fra utøveren selv. Men uansett beredskap, utøveren selv må etter mitt syn være ansvarlig for å ta de nødvendige forhåndsregler.

Slutning
Som statistikken fra Oslo Maraton viser, skal vi ikke overdramatisere problemet. Men vi bør alle ha et åpent forhold til at det ”verste” kan skje. Hvis vi hadde hatt tilgang på værstatistikk, ville vi sikkert ha funnet at det skal gå svært mange år før vi vil oppleve så ekstreme forhold for løping på det tidspunkt som Lina Roindt blir arrangert (september). Men statistikk er statistikk.

Et lite tips til slutt. Jeg har personlig gjennomført flere løp med drikkebelte uten at jeg har følt meg ”tusjitt” av den grunn. De sekundene man taper på drikkinga, vil ofte være vel anvendte sekunder. I hvert fall i stedet for å gå tom…….

Tor Jarle Bolme

Kilder: Som bakgrunnsmateriale for denne artikkelen er i hovedsak brukt intervju med/artikler av Svein Nilsson, Norsk Idrettsmedisinsk Institutt.

PS: Denne artikkelen ble skrevet i 1992, men jeg tror at innholdet har sin berettigelse også den dag i dag. Mht Lina Roindt er det ingen som har hatt problemer med varme/luftfuktighet etter det omtalte løpet i 1991. Når det gjelder St.Olavsloppet har vi i løpet av 16 år gjennomført over 1.200 etapper. I år opplevde vi for første gang at en av våre måtte bryte en etappe. Sjøl om statistikken tilsier noe annet, kan vi risikere å oppleve de samme problemene allerede neste år!!!

Jeg setter pris på tilbakemeldinger/kommentarer til artikkelen. Spesielt hvor lenge før et løp man bør begynne å drikke, tror jeg det er ulike oppfatninger om. Bruk gjerne e-post: tbolme@mbotten.no  
18.07.03. DS.