Frode Grønning\\\\\\\'

Sebs langside - en spalte for gode km-tider!

Vi har hatt Henrik Aasbø som en flittig skribent på våre hjemmesider. Nå kommer Frode Grønning (bildet) med en egen spalte, Sebs langside. Etter at han i år ble vraket fra 1. laget i St.Olavsloppet, legger han nå "hodet på blokka", han vil publisere for oss hvordan han skal ta plassen tilbake!!! Vi vet at Frode er godt teoretisk skolert innen idrett og kosthold, så det skal bli spennende å se om han lykkes som "prøvekanin" i egen regi. Tøft gjort. Aller helst vil vi åpne for at andre sjøl kan legge inn kommentarer direkte på hjemmesida vår, men vi vet ennå ikke om vi finner en teknisk løsning som muliggjør dette. Ellers håper vi at dette inspirerer også andre til å bli spaltister.

 

Sebs langside – en spalte for gode km-tider!
 
Generelt om spaltens fødsel
 
For den som ikke skulle kjenne til kallenavnet Seb, så er det Frode Grønning vi da snakker om. Jeg har deltatt på Rindals-Troll sitt 1. lag i St. Olavsloppet i 10 år, men ble i år degradert til 2. laget. Jeg er dermed 2.lagsløper for Rindals-Troll i St. Olavsloppet inntil det motsatte er bevist, og med denne spalten vil jeg beskrive på best mulig måte hvilke grep jeg skal ta inn mot neste sesong for å bevise det motsatte. Ideen med denne spalten kom opp i løpet av løperbanketten etter årets St. Olavslopp, og mannen bak ideen var primus motor i Rindals-Troll friidrett, Tor Jarle Bolme. Jeg likte umiddelbart ideen, av flere grunner. For det første får jeg en ekstra motivasjon for å dra ut og trene på dager da jeg er litt umotivert, det ville jo være synd å slurve med treninga når jeg har gått ut og pratet høyt om hvor god jeg skal bli. Altså legger jeg litt press på meg selv. For det andre blir det en motivasjon til å legge et skikkelig planverk for treningen, noe jeg ikke har gjort i særlig grad før. Når jeg først skal presentere mine treningsmessige veivalg for igjen å bli 1. lagsløper, så kan jeg ikke komme med noe halvveis venstrehåndsarbeid. Til sist håper jeg at denne spalten skal kunne lære bort noe til andre som måtte føle for faglig input, og jeg ser også for meg at innspill fra de som leser spalten skal kunne gjøre meg klokere.
Det har nå tatt en del tid fra ideen ble født til første spalte kommer, og denne tiden har inneholdt intens grubling om hvordan jeg skal legge opp planverket for trening inn mot sesongen 2008. Så da får du tilgi meg, Tor Jarle, for at det har tatt litt lenger tid enn jeg lovte å få i gang spalten!
Underveis i grublingen har jeg fått en aha-opplevelse når det gjelder treningen. Etter St. Olavsloppet satte jeg meg nemlig et mål om å løpe Poznan maraton 14.oktober, og i den forbindelse innførte jeg en langtur på minimum 2 timer stort sett hver søndag. Overraskelsen i den forbindelse har vært hvor godt kroppen har respondert på den treningen når det gjelder prestasjoner på 10 km. Når planverket skulle nedfelles på papiret ble jeg derfor enig med meg selv om at en skikkelig langtur skulle være et gjennomgående element i treningen videre.
Planverket er nå ferdig helt ned til ukesnivå, og helt fram til St. Olavsloppet 2008, og vil bli presentert i denne spalten når Poznan Maraton er (forhåpentligvis) vel gjennomført. 
Da vil jeg også selvfølgelig forklare tanken bak at planen ble slik den ble, og forhåpentligvis få innspill fra erfarne friidrettsløpere og ledere i Rindals-Troll!
Og du lurte på hva tidsmålet er for maraton? Hovedmålet er å slå Lance Armstrongs tid fra New York Maraton i fjor; 2.59.36. Da kan jeg nemlig kringkaste at jeg er bedre trent enn ”pingla” Armstrong! Etter å ha perset på halvmaraton i Trondheim 9. september (1.17.30) har jeg bestemt meg for å prøve å holde 4 min/km så lenge som mulig på den fulle distansen, noe som gir en sluttid på 2.48-tallet. Løypa i Poznan Maraton er i hvert fall veldig flat og lett, med få partier med krappe svinger, det eneste som kan være hindrende for en god tid (bortsett fra eget treningsgrunnlag) er hvis vinden er sterk. Noe den kan være i Poznan til tider.
 
Dette var litt lett tankespinn rundt spalten og nærmeste framtid, og for å holde dere nysgjerrige på min videre treningsmessige framdrift vil jeg gi dere en liten smakebit på hva som ligger i bunn når jeg gyver løs på treningen inn mot neste sesong. Altså noen generelle punkter jeg vil forholde meg til som skal gjøre at jeg ikke blir for slavisk i forhold til planlagt trening.
 
 
Grunnleggende holdepunkter angående treningen
 
1. Et sunt kosthold! Jeg merker lett at kroppen tar unna mer trening med et skikkelig kosthold.
 
2. Progresjon i treningsmengde styres av det svakeste leddet, for min del muskulaturens evne til å tåle treningsmengder.
 
3. Økning i treningsmengde skjer kun hvis dette føles lett og naturlig.
 
4. Tørre å hvile når dette er nødvendig.
 
5. Hver eneste treningsøkt skal ha en klar hensikt!
 
6. Beholde mentalt overskudd, henger godt sammen med punkt 3.
 
7. Treningen skal gi mestringsfølelse, prestasjoner hører til i konkurransene.
 
8. Tenke løpsteknikk på hver eneste økt.
 
9. Mental drill for å skape en ubevisst aksept for konkrete tidsmål på forskjellige distanser.
 
10. Oss ska ha det gøtt! Trening er moro!
 
Det skal allerede nå innrømmes at disse punktene i stor grad er utformet etter Ingrid Kristiansens fokusområder når hun var på sitt mest aktive.
 
 
Løst og fast
 
Jeg vil også prøve å få med litt forskjellig om litt av hvert i hver spalte framover, dette kan for eksempel være presentasjon av interessant fagstoff eller nyheter fra løpingens verden. Eller rett og slett tankespinn rundt forskjellige emner om idrett. Denne gangen har jeg lest en del statistikker om løpsprestasjoner opp gjennom årene, fint samlet i diverse statistikker på www.friidrett.no. Etter å ha lest hvor fort en del skiløpere løp allerede i midten av forrige århundre har jeg begynt å undre på om nivået i langrenn den dag i dag er så mye bedre enn i de foregående tiårene, hvis man trekker fra forbedringer tilskrevet utstyr og løypepreparering.
Noen eksempler på 10 km-tider på gamle helter du trodde spyttet snus underveis i 5-mila i Holmenkollen, med årstall for løpet;
 
Magnar Lundemo – 29:30.4, Bislett 1966.
Oddvar Brå - 29:33.5, Steinkjer 1977.
Martin Stokken – 29:54.0, Bislett 1952.
Ivar Formo – 29:59.3, Oslo 1977.
Ole Ellefsæter – 30:15.0, Hamar 1962.
Harald Grønningen – 31:04.6, Trondheim 1961.
Odd Martinsen – 31:26.2, Oslo 1966.
Pål Gunnar Mikkelsplass – 29:49.44, Bislett 1989.
Terje Langli – 30:44.7, Steinkjer 1988.
 
Her skal det sies at både Magnar Lundemo og Martin Stokken var vel så mye friidrettsløpere som langrennsløpere.
 
Også noen langrennsløpere litt nærmere vår tid;
 
Sigurd Brørs – 30,13,7 – Lerkendal 1992 (fortsatt klubbrekord i RT!!!)
Bjørn Dæhlie – 30:31.09, Bislett 1993.
Anders Eide – 30:30.5, Lerkendal 1994.
Anders Aukland – 29:45.85, Overhalla 1997.
 
Det kan selvsagt argumenteres for at skøytingens inntog i langrennssporten hemmer evnen til å løpe virkelig fort, men jeg er fortsatt ikke overbevist om at langrennsløperne er særlig bedre trent nå til dags enn de var for flere tiår siden. Er du?
 
Det var alt for denne gang, følg med for oppdatering etter maraton 14. oktober!!
 
Mvh Seb.